Fredag 2.desember la regjeringen frem ny stortingsmelding for landbruks- og matpolitikken i Norge. Meldinga tegner opp hvordan landbruket i Norge skal se ut i minst ti år fremover. Hvilke konsekvenser har det for kjøp og salg av Gardsbruk?

Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom har i flere år samarbeidet med bønder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å tilby ungdom en alternativ sommerferie på gård. Gjennom Grønt Spatak lærer ungdom om det miljøvennlige landbruket samtidig som de får en spennende sommerferie på norske gårder. I sommer har over 40 ungdommer hvert på forskjellige gårder og opplevd bondelivet.
Gardsbruk møtte Natalie og Maria på gården til Kjersti Røhnebæk.

Hvordan hørte dere om Grønt Spa´tak?
– Maria: Jeg er medlem av Natur og Ungdom og har hatt lyst til å dra på det lenge. Jeg ville oppleve gårdslivet og spurte Natalie om hun ville være med.

Har dere bakgrunn fra gård eller har der vært på gård før?
- Maria: Nei, ingen bakgrunn, men Olerud-slekten min har gård på Hadeland så der har jeg vært på besøk.
- Natalie: Jeg har ikke noe erfaring utenom leirskole og så husker jeg at vi besøkte en gård jevnlig på SFO

Hvorfor meldte du deg på Grønt Spa´tak?
- Natalie: Jeg ville gjøre noe annerledes, noe nyttig og få vært litt i naturen. Det er fint å støtte det norske landbruket. Det er gøy å få sett hvordan det er å bo på en gård i Norge.

Hva er inntrykket så langt?
- Natalie: Det er positivt, mye arbeid, veldig mye som skal til for at vi spiser maten fra bordet hver dag. Det er veldig fint fordi det er veldig tydelig at man gjør noe, det er ikke som et kontor, man er veldig avhengig været.

- Maria: Værmeldingen trengs jo egentlig!

- Natalie: De kan liksom ikke ta seg fri og det virker litt hardt å være bonde, men vi gjør masse morsomme ting som å lage hjemmelaget is. Det er veldig koselig med sauene, fint å få kontakt med dyr.

- Maria: Jeg er ikke en typisk dyrevenn, så jeg trekker meg alltid litt unna, men det er veldig fint å se at dyrene har det fint.

Kunne du tenke deg å bli bonde? Hvorfor/Hvorfor ikke?

- Maria: Kanskje når jeg er eldre, da kan man på en måte være i kontakt med naturen, leve litt mer ekte og direkte, og det har jeg lyst til, det å dyrke sin egen mat.
Jeg er ikke alltid like glad i bylivet, og da kunne jeg f.eks tenke meg å flytte ut hit. Vi har egen kjøkkenhage på Nesodden med tomater, squash, sukkererter, salat og ting fra egen jord og vi bruker heller ikke kunstgjødsel så det er ekte og rent.

- Natalie: Jeg kan ikke tenke meg å bli bonde. Eller kanskje. Det er veldig mye arbeid, jeg har mer lyst å bli maler. Det virker litt sånn usentralt å være bonde og jeg er veldig glad i bylivet. Jeg kunne kanskje drevet sånn salathage, i nærheten av byen. Det er alltid vanskelig å finne folk som kan gå beitetilsyn, det går kanskje ikke ann å ta helt fri. Men moren min tenker på å få geiter, og det høres bra ut.

Hva synes du er det morsomste ved å være bonde?

- Natalie: – Å lage egne produkter, spise egen iskrem laget av egne egg, at alt klaffer med høyet, gresset og været. Det er koselig å høre sauebjeller, og høre hanen gale om morgenen og høre når folk sier at produktene du lager er bra. Å få annerkjennelse for det man gjør.

Hva er det kjipeste?

- Natalie:Hvis det begynner å regne nå! Når du har vendt gress og alt er forgjeves fordi det begynner å regne. Det er fært når det kommer bjørn eller ulv og spiser sauene. Man blir glad i dyrene, men ikke så glad i dem at man ikke kan slakte dem etterpå.

Synes dere det er viktig med norske bønder?

- Natalie: Ja, det er utrolig viktig for da slipper vi å importere alt mulig og det er mye mer miljøvennlig med kortreist mat. Vi tar fra andre land, kanskje de trenger maten sin selv, og det er også en kulturarv vi må ta vare på. Det er en veldig stor del av kulturen vår og hvis den skal forsvinne er det veldig trist.

- Maria: Vi må bruke våre egne ressurser. Vi kan ikke la et potensiellt matfat stå ubrukt på en måte. Vi må være selvforsynte til f.eks når en askesky kommer og sånnt.

Hva har dere lært? Har dere lært noe nytt eller nyttig?

- Natalie: Vi har blitt veldig beviste på hvor mye arbeid som trengs for at vi skal få kjøpe maten vår. At været har mer å si enn vi trodde. At ikke alle sauer kan gå på beite alene og at de trenger hjelp. Og at fortsatt er det ikke alle steder i Norge man kan bruke treskemaskiner, av og til må man bruke handkraft til å snu høyet, og det er kanskje litt typisk for det norske, at det fortsatt ikke går å bruke maskiner til alt.

- Maria: Vi har også lært å snekre grinn, at gjess kan være skumle, at vi må vaske eggene før de kommer i kartongen. Og at man må bruke GPS når man går beitetilsyn.

Kommer dere til å tenke annerledes når dere handler i butikken?

- Maria: Jeg vil prøve å kjøpe mer norske produkter, kylling fra Norge f.eks. Jeg vil tenke enda mer over hva jeg velger å kjøpe, ikke bare kjøpe Eldorado mais, men prøve å finne alternativet, kanskje fra en lokal gård.

- Natalie: Jeg kommer til å kjøpe fra Tine. Tine er bøndenes sameie, jeg vil ikke henge ut Q-melk, men det er Tine som støtter bøndene.

- Maria: De kjøper Tine her vi er nå, så det er et tegn på det egentlig.

Hvordan tror dere man skal få flere ungdom til å bli bonde?

- Natalie: Da må det mer undervisning til i skolen

- Maria: nei, jeg tror det blir bare som å pugge nynorsk at man bare mister interessen, de må gjøre det attraktivt på en måte. Friste med det å ha sin egen gård, kjenne til opplevelsen av å ha en egen gård. Kampanjer hjelper, kinoreklamer og sånne ting som er laget med ungdom som målgruppe. Det må få stor publisitet, slik at folk kjenner til det.

Skal dere tilbake neste år?

- så langt har vi ikke tenkt enda, sier de og smiler

Les mer og se flotte bilder fra Opphus gård i Hedmark her:

I sommer har over 40 ungdommer vært med på å lage miljøvennlig mat gjennom Grønt Spa´tak. Natalie og Maria er begge 17 år fra Oslo og var for første gang med på Grønt Spa´tak i sommer. Her forteller Natalie om hennes opplevelse av bondelivet.

Navn: Natalie Seifert Eliassen
Alder: 17
Hjemsted: Asker
Skole/yrke: Oslo By Steinerskole, 3.klasse – kunst-linja
Interesser: Male, bade, sykkel og friluft, bøker, museumsgåing, kunst, dans

Hei!
I sommer var Maria og jeg på Grønt Spa’tak; et spennende prosjekt for å lære ungdom om jordbruket.

Vi bodde ti dager i den koselige Birgittbua på Opphus gård i Ringsaker kommune. Der gikk vi beitetilsyn for Åsmarka beitelag. En dag gikk vi oss vill i den tette skogen, for GPSen hadde gått ut på batteri, samtidig hørte vi murring, som vi misstenkte kom fra en bjørn. Heldigvis hadde vi mobilkontakt med bonden, så vi fant fram. Murringen hørte vi så lenge at det umulig kunne være bjørn.

“GPSen hadde gått ut på batteri, samtidig hørte vi murring..”

På gården fikk vi være med på hersing og kåing av høy på gamle måten, i en bratt skråning med fantastisk utsikt. Vi matet kopplam og høner, plukket og vasket egg. Vi snekret en grind, malte den rød og dekorerte den med gjess.

I sommer har over 40 ungdommer vært med på å lage miljøvennlig mat gjennom Grønt Spa´tak. Natalie og Maria er begge 17 år fra Oslo og var for første gang med på Grønt Spa´tak i sommer. Her forteller Maria om hennes opplevelse av bondelivet.

Navn: Maria Birkeland Olerud
Alder: 17
Hjemsted: Nesodden
Skole/yrke: Oslo By Steinerskole, 3.klasse
Interesser: Kunst, bøker, sånn som folk flest liker, friluftsliv

Glimt fra Grønt Spa’tak ved Åsmarka beitelag i Hedmark – av Maria Olerud

- Bææ, roper vi.

- Bæææ, svarer de.

I en symfoni av bjelleklang og breking lunter de mot oss mellom rake granstammer og kratt så fuktig som Niagara. Like hvite og bløte som godværsskyene over oss, stanser de opp og skakker på hodet i forundring. Oss har de aldri sett før, for vi er fremmede i dette eventyrlandskapet. Et par sekunders blikkontakt før de springer videre over mosekledte steiner i terrenget de kjenner bedre enn noen.

“Et par sekunders blikkontakt før de springer videre over mosekledte steiner..”

Skogen her i Åsmarka er sauenes beitemark, og denne uka er det vår oppgave å holde den fri for rovdyr. Vi skal bevege oss rundt i området slik at ulven og bjørnen skygger banen, og se etter om sauen har det bra. At eneste plikt er å observere naturen rundt oss er en drøm, og at det attpåtil støtter norsk, miljøvennlig jordbruk, er intet minus.

Lukta av dyr innhyller oss, strimer av sol flekker lyngen i ulike grønntoner. I det de krøllete halene deres forsvinner bak nærmeste kolle, setter jeg tennene i det største villbringebæret jeg har sett, og hundre vannballonger av søtt og saftig rødt eksploderer på tunga, med smak like sprudlende som den beste sommerdag.

Er det moderne mennesket så travelt at det ikke har tid til å stoppe for å åpne en grind? Gardsbruk.no har vært på gardsbesøk på garden Opphus i Åsmarka.

Bonden Kjersti Røhnebæk står bredbeint i ei bratt li og snur gresset med ei rake. – Det er ikke alle plasser traktoren kan kjøre, forklarer hun i det Kjersti og to unge jenter fra Oslo jobber flittig med å snu gresset så det kan tørke i den sterke augustsola. Kjersti er én av bøndene som hvert år er med på prosjektet Grønt Spa´tak, et prosjekt hvor unge mennesker fra miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom reiser på gårdsbesøk for å jobbe litt og lære litt om norsk landbruk.

Kå gresset
- Det vi gjør nå kalles å kå – forklarer hun jentene lærende. Natalie og Maria, begge 17 år fra Oslo, følger lyttende med på Kjersti når hun forteller om hvor mye været har å si for en bonde når gresset skal tørkes og lagres som mat til sauene Kjersti eier. – nå har vi jobba med å kå gress i vell en time, men alt dette er forgjeves hvis det begynner å regne, flirer Kjersti.

Garden til Kjersti Røhnebæk ligger vakkert til i Åsmarka i Hedmark fylke. Rundt 580 meter over havet gir garden god utsikt over skogene og innsjøene i Åsmarka. Kjerstis gård er på 150 mål dyrka jord, med en del brattlendt jord. Sommeren er ganske kort og det er bare mulig å drive med grasbasert produksjon (se faktaboks). Blant de 130 vinterfora sauene er det 3 forskjellige raser. Kjersti sier hun har mest Spæl, litt Norsk Kvit og minst av Gammelnorsk Spæl. Det er tydelig at Kjersti vet hva hun snakker om og det er lett og falle av for ei som ikke har trått sine barnesko på en gårdseng.

Ikke bare en bonde
- Én bonde i dag er ikke bare en bonde, sier Kjersti. Hun snakker om at bønder i dag er mye mer spesialiserte bønder. Selv er hun en klassisk kombinasjonsbruker – med arbeid både på og utenfor garden. – I motsetning til en mjølkebonde som må jobbe til faste tidspunkter hver dag året rundt har jeg litt mer frihet. Jeg har fremdeles dyr å ta vare på hver dag, men har muligheten til å gjøre begge deler.

I tillegg til 130 vinterfora sauer har Kjersti høner, gjess, katt og hund. Engasjementet for dyra er stort.
- Det er ingen dag som er lik, det er veldig variert. I perioder er det tungt for man har såpass mange dyr som man har ansvar for 24 timer i døgnet. Vi mister dyr ikke bare pga rovdyr, men også pga ulykker, sykdom og lamming. Det er ikke mange vi mister, men å miste dyr man har stelt med og gjort en innsats for er trist.

Radiobjelle
Jentene fra Grønt Spa´tak er i ferd med å snekre sammen en grind. Egentlig skulle de vært på beitetilsyn og passet på sauene, men Kjersti har satt dem til å passe på hønene og sauene som ennå ikke er klare for å sleppes ut på beite.
- På beite kan du møte på skadde dyr som man må avlive og da kan jeg ikke bare slippe løs to ungdommer i skogen. Siden dyra beiter i skogsområder er det uoversiktelig og ikke så lett å drive beitetilsyn. Du kan ikke bare gå på en topp og så ser man sauene.

Som gammel miljøverner har Kjersti alltid vært opptatt av biologisk mangfold, men sier hun har møtt seg selv i døra når det kommer til rovdyr. Likevel er hun med på tiltak for å begrense konflikten mellom sauene og rovdyra. Sauene til Kjersti er med i et radiobjelleprosjekt hvor 1/3 av de voksne søyene (damesau) har radiobjelle som gjør det mulig for Kjersti og sjekke på internett om sauene beveger seg. – det er absolutt ikke et forebyggende tiltak. Fordi det er så ulent terreng er det ikke alltid dekning og det er når sauen slutter å bevege seg at vi vet noe er galt.

Varme egg
Kjersti har hatt med flere skoleklasser opp på garden. Kjersti liker å jobbe med ungdom og det er tydelig at jentene fra Grønt Spa´tak trives på besøk.
- Veldig mange barn og ungdom forundrer seg over ganske enkle ting. Viste du f.eks at egg er varme når de kommer ut av høna? Det er masse verdier som jeg skulle ønske flere kunne ta del i.
Det snakkes hele tiden om varme hender i eldreomsorgen. Varme hender trengs også i landbruket. Gode produkter fra garden krever trivsel, helse og dyrevelferd og skal man gi det trengs det hender med omsorg for dyr, jord og natur.

Romantisk sau
I over 40 år har familien drevet med sau på garden. Kjersti forteller at de snart er de eneste i Åsmarka som har grinder på bilveg.

- Jeg er under 50 år, oppvokst i Åsmarka i en tid med mange flere grinder, det har ikke moderne mennesker tid til. Når folk er på ferie i Frankrike for eksempel, er det romantisk å stoppe for sau, her er det slitsomt. Jeg skulle ønske at folk tok seg tid til å stoppe for en saueflokk eller stenge ei grind.

I følge Kjersti var toleransen og engasjementet for beitedyr helt annerledes før. “Alle” hadde dyr og samarbeidet om beitet.
- Nå er vi få bønder, men like mange dyr og forholdene er vanskeligere. Det går ikke å drive kjempesvært med sau her i landet, jeg kjenner ingen som gjør det. I den lokale bygdeallmenningen er det over 480 garder med bruksrett, men under 25% benytter den.

Av og til skulle Kjersti ønske at hun fikk et klapp på skuldra. At noen skal si at det er flott at hun tar vare på jorda i bygda. At hun leverer norsk sau på markedet og sørger for at beiteområdene ser fine ut.

Familiegarden
Kjersti kom til Åsmarka da hun var 7 år. Hun og mannen hennes som sammen driver garden har mye jobb og lite ferie. Likevel er hun opptatt av å vise ungene hvor flott det er å være bonde.

- Vi har gjort et valg, vi har lite ferie, men vi har mange rolige dager. Jeg er opptatt av at ungene mine skal se at det er et fritt yrke, med mange muligheter. Kanskje gjør jeg feil ved ikke å dra på ferie, for en bonde kan det, men det er også sånn at når jeg reiser sjeldent kan jeg leve lenger på én tur. Hvis du spiser belgisk jordbær hele året er det ikke sånn at du gleder deg til norske jordbær i juli.

Å være bonde gir, ifølge Kjersti, mange privilegier.
- vi har god plass og store materielle ressurser i hus, jord og skog. Vi er sjølforsynt med ved, egg, kjøtt og noen grønsaker. Garden har flott beliggenhet med god utsikt. Ungene har plass til å boltre seg og løpe rundt med mennesker og barn. Jeg vil vise ungene mine at jeg selv synes jeg har et rikt liv. Jeg har lite penger, men er nøye på å vise frem egne egg fra hønene, egne poteter fra hagen, eget kjøtt. Jeg sier det alltid «idag er det egne sukkererter».

FAKTA OM ÅSMARKA

• 1 mål dyrka jord = ca. 1000 kvadratmeter dyrka jord = 1 stor fotballbane:
  En vanlig fotballbane er mellom 45-90 meter bred og mellom 90 -120 meter lang (ifølge Wikipedia).
  Det vil si at en stor fotballbane er på ca 10 mål dyrka jord. Garden til Kjersti i Åsmarka
  er da like stor som 15 store fotballbaner til sammen!

• 130 vinterfora sau =dobbelt så mange om sommeren:
  Når bønder snakker om hvor mange dyr de har, teller de kun sauene som de har i fjøset året rundt. I løpet av et år fødes det nye lam om våren som slaktes om høsten og som selges som kjøtt på markedet. I tillegg til de 130 vinterfora sauene (som ofte er søyer = damesauer) har de gjerne et par bukker som kan gjøre søyene gravide, og et stooort antall lam. Alt etter hvor flinke bukkene har vært.

• Kå, søye og kopplam:
  Det er mange ord og uttrykk knytta til bondeyrket som ikke er så lett å skjønne for folk flest.
  1) Kå = snu gresset med rive eller rake for at det skal tørke å bli til høy (mat til sauen om vinteren).
  2) Søye= damesau. Den sauen som lever året rundt og som trenger för (høy) om vinteren.
  3) Kopplam= Et lam som av en eller annen grunn ikke klarer seg helt selv den første tida i livet og som trenger ekstra hjelp med å få i seg mat og melk

• Grasbasert produksjon:
  Naturen setter grenser for hva man kan drive med på en gård. I Åsmarka er det lite egna for produksjon av f.eks grønnsaker eller korn. En kort sommer og bratt terreng gjør at det som egner seg best er å bruke gresset som vokser på markene til å mate dyra med.
  Man kan velge mellom å selge föret til andre som har dyr, ha dyr selv som man förer gresset til
  eller leie ut jorda til andre med dyr som trenger gresset til för.

Å overta eller drive en gård krever god oversikt over regelverk, støtteordninger, muligheter og begrensinger.
Prosjektet «Slipp oss til – ungdom inn i landbruket» tilbyr en handbok for privatpersoner som ønsker å ta over eller drive en gård. Handboka gir ei kort innføring i alt fra de forskjellig måtene å drive gård på til hvordan odelsloven og jordbruksforhandlingene foregår.

Den 50 sider lange handboka får du for kun 200 kr inkl. porto. Du kan bestille handboka her
eller ved å sende e-post til post@gardsbruk.no med navn og adresse. Handboka kan også leses elektronisk på Gardsbruk.no

Handboka – bruk mulighetene!
I Norge i dag står det 34.500 ubebodde landbrukseiendommer. Mange kommuner har ikke oversikt over hvor mange ledige gardsbruk som finnes i sin kommune. Ubebodde landbrukseiendommer presenterer nye muligheter for kommuner som sliter med fraflytting eller som ønsker tilflytting.

I handboka Bruk mulighetene! kan du lese hvordan din kommune kan ta tak i de unytta ressursene i ledige gardsbruk. Les blant annet om suksesshistorien «Småbruksprosjektet» som førte til at 75 nye familier flyttet til kommunene i Vest – Telemark.

Les Bruk mulighetene! her eller bestill den ved å sende e-post med navn og adresse til post@gardsbruk.no.
Handboka er gratis for kommuner.

foto: yougurtstarter.org

I sommer presenterer Gardsbruk.no historier fra Grønt Spa´tak, hvor unge mennesker besøker norske gårder for å lære om landbruk i Norge. Her skriver Katarina Hammer om sin youghurt-opplevelse:

“Akkurat da jeg fikk spørsmålet om jeg kunne skrive litt om min opplevelse på Grønt Spa’tak var jeg tilfeldigvis i full gang med å lage yoghurt. To uker etter mitt opphold på en gård i Øystre Slidre, i Oppland, har jeg vært i butikken og handlet inn til yoghurten jeg skal lage, som jeg lærte hvordan gjøres på gården. Jeg handlet også grønnsaker og frukt, og prøvde å handle mest mulig varer fra Norge. Det har jeg ikke tenkt noe særlig på før når jeg har handlet. I tillegg er jeg blitt enda mer obs på å handle økologisk. Dette er takket være den miljøvennlige livsstilen på gården. Jeg og min reisevenninne ble inspirerte og lærte mye.

Vi luket i kjøkkenhagen og lagde mat av den selvdyrkede frukten og grønnsakene vi fant der. Vi fikk også være noen dager på stølen hvor vi fikk være budeier! Vi måtte stå opp grytidlig for å hente geitene som vi melket, og senere på dagen lærte vi å lage både yogurt og fetaost av melken. Det var veldig interessant å se prosessen helt fra geitene i fjellet – og til fetaost i paien.

Vi var heldige og kom til en veldig, veldig hyggelig familie som drev med mye forskjellig. De hadde både høner, hester, melkegeiter, mohairgeiter, nydelige geiteskillinger, hund og katt. De dyrket i kjøkkenhagen på gården og hadde ystebu på stølen. I tillegg fikk vi være med på hersjen. Det var fint å få kjenne litt på det fysiske arbeidet med å være bonde, og dessuten var det kult å få se alt arbeidet bak en høyball. Det er noe av det jeg er mest fornøyd med av alt – å se hvor alt kommer fra og selve prosessen. Det er for eksempel mye jobb bak en osteskive når man gjør det på gamlemåten (og i flott natur) – og da smaker den også mye bedre!

For å koble av litt fra arbeidet var det fint å sitte litt i verkstedet og spikke litt, eller ta seg en ridetur! Grønt Spa’tak var for meg en lærerik opplevelse med mange spennende minner, men også en herlig ferie som jeg kommer til å huske resten av livet. Det var spennende å gjøre noe helt annet i sommer, og jeg vil anbefale alle som er interessert i å lære mer om økologisk jordbruk til å melde seg på neste år! Bare husk at ikke alle driver med det den gården jeg var på gjør, men at du kan komme med ønsker til både “hvor og hva”. Nå skal jeg lage ferdig yoghurten, så er det bare å håpe den blir like god selv om den ikke er laget i vakker natur…"

Katarina Hammer
Øystre Slidre
Oppland

Følg med for flere historier fra Grønt Spa´tak på Gardsbruk.no